Kypros som reisemål

Republikken Kypros
Kypros (gresk: Κύπρος, Kýpros; tyrkisk: Kıbrıs; offisielt Republikken Kypros (gresk: Κυπριακή Δημοκρατία, Kypriakī́ Dīmokratía) ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt. Kypros er den tredje største øya i Middelhavet, og republikken Kypros er en medlemsstat i Den europeiske union.

Den tidligste kjente menneskelige aktivitet på øya går tilbake til 9000 f.Kr. Arkeologiske levninger fra denne perioden omfatter blant annet den relativt godt bevarte neolittisk steinalderlandsbyen Khirokitia som UNESCO har erklært som et en del av Verdensarven med status «forsterket beskyttelse» i tilfelle bevæpnet konflikt, sammen med de arkeologiske stedene Pafos og De malte kirkene i regionen Troodos.[3] Kypros har også blant de eldste brønnene i verden.

Kypros var en del av det hettittiske rike inntil det ble bosatt av mykenske grekere på 1000-tallet f.Kr. Som et strategisk lokalitet i Midtøsten, ble det siden okkupert av flere betydelige makter, inkludert assyrerne, egyptere, og perserne, og fra disse ble øya erobret i 333 f.Kr. av Aleksander den store. Neste herskere var Ptolemeerdynastiets Egypt, Romerriket, det bysantinske riket, arabiske kalifater for en kort tid, det franske Lusignandynastiet, og Venezia, fulgt av den osmanske erobringen i 1571. Øya forble under osmansk kontroll i tre århundrer og ble plassert under britisk administrasjon i 1878 inntil det ble gitt uavhengighet i 1960, og ble medlem av det britiske Samveldet det neste året.

anastasia-beach-hotel

I 1974, som følge av vold mellom kypriotiske samfunn bestående greskkyprioter og tyrkiske kyprioter, skjedde et forsøk på statskupp av greskkypriotiske nasjonalister og elementer fra den greske militærjuntaen med det mål å oppnå enosis (forening av Kypros med Hellas). Dette førte til at det tyrkiske militæret gikk i land på nordlige delen av øya 20. juli 1974, også kjent som Operasjon Fred i Kypros, for å beskytte de tyrkiske kypriotene. Tyrkisk militære ble igjen på øya etter våpenstillstanden, noe som praktisk førte til en deling av øya og som har vært et mål for Tyrkia siden 1955. Volden mellom de etniske samfunnene og den påfølgende tyrkiske invasjonen førte til at 200 000 greskkyprioter måtte flytte fra nord til sør, mens tyrkisk kypriotene måtte flytte fra sør til nord, og etableringen av en adskilt tyrkisk kypriotisk politisk enhet i den nordlige delen av Kypros. Disse hendelsene og den påfølgende politiske situasjonen er fortsatt en vedvarende tvist.

Republikken Kypros har de jure statshøyhet over øya Kypros og vannområdene rundt, unntatt for de britiske militærbasene i Akrotiri og Dekelia. Republikken Kypros er de facto delt i to hoveddeler: området under effektiv kontroll av republikken Kypros, omtrentlig 59 prosent av øyas landområde, og den tyrkiskkontrollerte delen i nord, som kaller seg selv for «Republikken Nord-Kypros» og er anerkjent av kun Tyrkia. Det dekker omtrent 36 prosent av øyas område.

Kypros er den tredje mest befolkningsrike øya i Middelhavet og en av de mest populære turistmålene. En avansert, høyinntektsøkonomi med en meget høy Indeks for menneskelig utvikling, ble republikken Kypros en av de grunnleggende medlemmene av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner inntil landet ble medlem av Den europeiske unionen den 1. mai 2004. Den 1. januar 2008 ble Kypros medlem av Eurosonen.

Odessa Beach Hotel

Påvirkningen fra Storbritannia merkes. Kypriotene snakker bra engelsk og kjører på venstre side av veien. Utenrikshandelen består av import av olje, mat og diverse tekstiler. Varer det blir eksportert mye av er klær og sko, frukt og grønnsaker. Handelspartnere er særlig Italia, Storbritannia og USA

Klima
Kypros har et middelhavsklima som trekker mange turister til øya. Kypros er kjent som en veldig varm øy med lange, varme somre året rundt. Det er derfor en del turister som reiser dit om vinteren når temperaturen er omtrent som en norsk sommer. Det regner gjerne en del mellom desember og februar og det er mulig med snø om vinteren i Troodos fjellene. Kypros har et klima som kan minne mye om Perth i Australia eller Madrid i Spania om sommeren, men er en del varmere om vinteren enn disse plassene.

Flora og fauna
Plantelivet er ikke likt det som en finner ellers langs Middelhavet. Det skyldes Kypros sin isolerte posisjon i Middelhavet. Det finnes 2000 ulike plantearter på øya. 120 av disse finnes bare på Kypros. I Troodosfjellene vokser sedertre, pinje, einer, dvergeik og sypresser. Før i tiden var hele øya dekket med trær. Nå er bare 19% av Kypros dekket av skog. Hogst, beiting og gressbrann har vært med på å redusere skogbestanden på øya opp i gjennom historien. Blomstringssesongen er i februar-mars. Kypros har 38 ulike orkidearter.

Muflonsauen lever i Troodosfjellene. Denne sauen er fredet i og med at den holdt på å bli utryddet på tredvetallet. På nordvestkysten kommer to ulike sorter havskilpadder i land hver sommer for å legge egg. I de store saltsjøene ved Larnaka og Limassol kan man om vinteren se store flokker flamingoer. De kommer i november–desember og forlater øya igjen ved påsketider. Mange vadefugler trekker over Kypros. Det kan være heirer, regnspover og ender. En del sangfugler gjester øya om sommeren eller om vinteren. I fjellene kan man komme over gribber og falker. Av krypdyr finnes det kameleoner, gekkoer og åtte ulike slangearter. Det finnes mange fiskearter i farvannet rundt øya. Sverdfisken kommer på besøk til øya i perioden mai til juli.



turistreiser =

Hellas som reisemål

Hellas (gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Ellás)), også kalt Grekenland (særlig historisk), offisielt Den hellenske republikk er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan. Landet grenser til Albania, Republikken Makedonia og Bulgaria i nord, Tyrkia i nordøst, Egeerhavet i øst, det joniske hav i vest, og Middelhavet i sør. Hellas består foruten fastlandet av rundt 1 400 øyer og har dermed verdens 12. lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, Kreta, ligger ikke i en øygruppe. Kypros er er delt i to, hvor den sørlige delen, som er anerkjent internasjonalt, er hovedsakelig bosatt av gresk-kyprioter og med tette bånd til Hellas, mens den nordlige delen, bosatt av hovedsakelig tyrkisk-kyprioter med tette bånd til Tyrkia, kun er anerkjent av Tyrkia.

Hellas har vært medlem av den europeiske union siden 1981, NATO siden 1952, OECD siden 1961 og ESA siden 2005. Ifølge Det internasjonale pengefondet var gjennomsnittlig inntekt i Hellas for året 2007 $35 166, tilsvarende NOK 245 458.[1] Dette tilsvarer omtrent den gjennomsnittlige inntekt i Tyskland, Frankrike eller Italia. Forøvrig har landet de siste årene var sterk rammet av økonomiske problemer. Athen er hovedstad; Thessaloniki, Pireus, Patras, Iraklio, Larisa, Volos, Ioannina, Kavala, Rhodos og Serres er noen av landets større byer.

Naturgeografi
Hellas grenser til Albania, Republikken Makedonia, Bulgaria og Tyrkia. Fastlands-Hellas består av den sørligste delen av Balkan, (også kalt det greske fastlandet) og halvøya Peloponnes. Hellas' to største byer, Athen og Thessaloniki, ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som Kykladene, Dodekanesene, Sporadene, de joniske øyer, de nordøstlige egeiske øyer og de saroniske øyer. Øya Kreta ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke Kypros, som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som er eget land og geografisk ligger nærmere Tyrkia.

Klima
Klimaet i Hellas er et typisk middelhavsklima. I Nord-Hellas kan vinteren sammenlignes med norske vinterforhold. Det kan være kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er heller ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også av og til snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder. Men størstedelen av landet har forholdsvis mild, fuktig vinter og tørr varm sommer. Gjennomsnittstemperaturen i Hellas om sommeren er 28 grader, men det er ofte mye varmere. Juli og august er såkalte «røde måneder», da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 grader. Det er varmt i Hellas fra april til oktober, og det er på denne tiden at det er mest ideelt å reise dit. Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager.

Øyer
Hellas består av 1425 store og små øyer, deriblant den nest største øya, Εύβοια.

Kykladene består av Mykonos, Delos, Paros, Antiparos, Naxos, Koufonisia, Keros, Skhinoussas, Irakila, Donoussa, Amorgos, Ios, Folegandros, Santorini, Thirasia, Anafi, Milos, Sifnos, Serifos, Syros, Tinos, Kythnos, Kea og Andros.

Dodekanesene består av Astypalea, Rhodos, Khalki, Kastellorizo, Kos, Pserimos, Kalimnos, Tilos, Telendos, Nissiros, Leros, Patmos, Lipsi, Simi, Karpathos og Kassos.

Sporadene består av Skiathos, Skopelos, Alonisos og Skiros.

De joniske øyer består av Korfu, Paxos, Antipaxos, Lefkas, Ithaka, Kefalonia, Zakynthos og Kythira.

De nordøstlige øyene i Egeerhavet består av Samos, Ikaria, Khios, Psara, Inousses, Lesvos, Limnos, Agios Efstratios, Thasos og Samothraki.

De saroniske øyer består av Egina, Poros, Hydra og Spetses.



turistreiser gir deg di beste tipsene

Italia som reisemål

Colosseum

Italia, offisielt Republikken Italia (italiensk: Repubblica italiana) er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa. Landet er en republikk, og omfatter en støvelformet halvøy og to større øyer, Sardinia og Sicilia, i Middelhavet. Italia grenser mot Frankrike i vest, Sveits og Østerrike i nord og Slovenia i øst. De uavhengige statene San Marino og Vatikanstaten er enklaver omsluttet av italiensk territorium. Italia var en av de opprinnelige medlemsstatene i det som nå er Den europeiske union, og er medlem i De forente nasjoner, NATO og G8.

Venesia

Naturgeografi
Italia består hovedsakelig av Appenninerhalvøya, en stor støvelformet halvøy i Middelhavet, samt de to hovedøyene Sicilia og Sardinia. I nordøst ligger Adriaterhavet, i sørøst Det joniske hav, i sørvest Det tyrrenske hav og i nordvest Det liguriske hav.

Fjellkjeden Appenninene strekker seg langs store deler av halvøya til den møter Alpene i nordvest. I nord ligger også Po-sletten, som dreneres av elven Po og dens mange bielver fra Alpene, Appenninene og Dolomittene. Andre kjente elver er Tiber, Adige og Arno.

Det høyeste punkt er Monte Bianco (fr. Mont Blanc), 4 810 moh., men vel så kjente er Italias vulkaner: Den sovende vulkanen Vesuv nær Napoli, og den aktive Etna på Sicilia.

Kultur
Italia er velkjent for sin kunst og kultur. Her finnes en rekke kjente byggverk fra oldtiden og Romerrikets storhetstid. De viktigste og mest kjente byggverkene i Italia er; det skjeve tårn i Pisa. Colosseum, Castel Sant'Angelo, Forum Romanum og Pantheon i Roma og domkirkene i Firenze og Venezia. Italiensk mat, vin, design, litteratur, kunst, musikk (særlig opera) m.m. er kjent over hele verden. Særlig er området Toscana beundret som et ferie-, arbeids- og rekreasjonssted av kulturelle personer verden over.

Det skjeve tårn

Renessansen tok til i Italia på 13- og 1400-tallet. Diktere som Dante Alighieri, Francesco Petrarca, Torquato Tasso og Ludovico Ariosto, og forfattere som Giovanni Boccaccio, Niccolò Machiavelli og Baldassare Castiglione fikk en enorm og varig innflytelse over utviklingen av den europeiske kultur. Det fikk også italienske malere, skulptører og arkitekter, som Filippo Brunelleschi, Leonardo da Vinci, Rafael, Sandro Botticelli, Fra Angelico og Michelangelo Buonarroti. Michelangelos freskoer i taket på Det sixtinske kapell i Vatikanet står sammen med hans statue av David som de aller fremste symbolene på renessansen.

Komponister som Giovanni da Palestrina, Claudio Monteverdi, Arcangelo Corelli og Antonio Vivaldi preget barokken, mens romantikere som Gioacchino Rossini, Giuseppe Verdi og Giacomo Puccini videreutviklet den italienske opera slik vi kjenner den i dag.



 

Frankrike som reisemål

Triumfbuen

Frankrike (fransk: France), offisielt Republikken Frankrike (fransk: République française) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike i Europa strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam, mens Frankrike og Nederland deler grense på Saint Martin.

Frankrike er et demokrati organisert som en enhetsstatlig semi-presidentiell republikk. Det er et industriland med den sjette største økonomien i verden (2005). Landets hovedidealer framlegges i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Frankrike var et av grunnleggerne av Den europeiske union og De forente nasjoner, og medlem av La Francophonie, G8 og Latinske unionen. Landet er arealmessig det største i EU, og er fellesskapets andre største økonomi etter Tyskland. Det er også et av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.

Pont du Gard Frankrike. Akvedukten Pont du Gard ved Nîmes

Naturgeografi
Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Frankrike også sammensatt av territorier i Nord-Amerika, Karibia, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiske hav, Stillehavet og Antarktis

France métropolitaine strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet; det grenser til Storbritannia, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits, Italia, Monaco, Andorra og Spania. Den franske republikken deler også landegrenser med Brasil, Surinam og Nederland.

Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra kystsletter i nord og vest, hvor landet grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet, til fjellkjeder i sør (Pyreneene) og sørøst (Alpene). I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4807 moh.).

I området mellom finnes andre hevede regioner som Massif Central eller Vogesene, og omfangsrike elvebasseng rundt elvene Loire, Rhône, Garonne og Seinen.

Klima
Frankrike har en lang kystlinje: mot Den engelske kanal og Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør. Store deler av Frankrike har derfor et kystklima: mildt og vått, og med mindre forskjell på sommer og vinter enn i innlandet. Varme luftstrømmer fra tropene gir Sør-Frankrike et tørt og varmt klima, samtidig som sammenstøt mellom disse og kalde luftstrømmer fra Arktis, presset inn fra Atlanterhavet, kan forårsake svært omskiftelig vær. Varmerekorden for Vest-Europa er registrert sør i Frankrike.

Klimatisk variasjon, store nedbørmengder og varm luft har gitt landet grønne løvskoger med eik, bøk, platan, ask, lind og agnbøk. Sør-Frankrike har mest furusteineik- og korkeikskoger. De tørrere områdene er tynt bevokst av lave busker og tornebusker som kan bli opp til to meter høye.

Alpene preger de østlige deler av Frankrike. Denne fjellkjeden er ca. 70 millioner år gammel, et resultat av kollisjon mellom to av jordens tektoniske plater. Prosessen forårsaket en lang periode med vulkansk aktivitet, og det oppsto høye topper både i Frankrike og andre vesteuropeiske land, blant annet Puy de Sancy, som er den høyeste toppen i det sentrale Frankrike.

Spania som reisemål

Gran Canaria

Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Byene Ceuta og Melilla grenser mot Marokko. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3 717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene m/bl.a. Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet, Kanariøyene,i Atlanterhavet og La Isla Perejil, i Middelhavet. Spania har også suverenitet over Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, nord for Andorra.

Naturgeografi
Spania ligger i Vest-Europa og omfatter størstedelen av Den iberiske halvøy, i tillegg til to øygrupper, Kanariøyene i Atlanterhavet og Balearene i Middelhavet, og to byer (Ceuta og Melilla) i det nordlige Afrika.

I utstrekning er Spania det fjerde største landet i Europa, etter Russland, Ukraina og Frankrike, og det nest største i Den europeiske union. Landområdet er på 505 955 km².

Spanias fysiske grenser er de følgende: Portugal og Atlanterhavet i vest, Middelhavet i øst, Gibraltarstredet i sør og Pyreneene og Frankrike, sammen med Biscayabukta og Det kantabriske hav, i nord.

Klima
Spania har middelhavsklima. Spanias klima deles inn i tre hovedgrupper, middelhavsklima langs kysten i sør og øst, atlantisk klima langs kysten i nord, og kontinentalt klima på høysletta i innlandet. Kystområdene fra Costa Brava i nordøst til Costa del Sol i sør har middelhavsklima, med tørre, varme somrer og milde, til dels nedbørrike vintrer. Også Ebrodalen og det meste av innlandet i Andalucía og Estremadura har tilsvarende klima.

Det finnes likevel ganske store variasjoner innenfor de nevnte områder både med hensyn til nedbør og temperaturer. Costa Brava i nordøst har eksempelvis over 800 mm med nedbør også om sommeren, mens Almeria i sørøst kun har 220 mm i årsnedbør og en nesten total sommertørke. På mesetaen er årsnedbøren jevnere fordelt, sommeren er varm, vintrene kjølige og særlig i de nordlige og høyereliggende områder.

turist video

Portugal som reisemål

Landskapstyper og geologi 
Rent geografisk er Portugal et heterogent land. Naturgeografien varierer enormt mellom de forskjellige delene av landet, noe som igjen har bidratt til å forme folket, økonomien og lokalsamfunnene. Det nordlige Portugal er et fjellrikt område med mye regn, og karakteriseres av mange små gårder og vinmarker. Det er her nasjonalstaten Portugal har sin opprinnelse. I disse avsidesliggende områdene har folk rykte på seg for å være hardtarbeidende, tradisjonalistiske og fromme katolikker.

Den vakre Dourodalen

Det sentrale Portugal, mellom elvene Douro og Tejo, har for det meste sanddyner og barskog langs kysten. Dette er områder der fiske har vært den tradisjonelle næringsveien. Lenger inn i landet domineres landskapet av små og mellomstore gårder. Hovedstaden Lisboa ligger ved kysten i det sentrale Portugal, og står for mesteparten av landets industri og handel.


Det sydlige Portugal kalles Alentejo, og domineres av åslandskap med store gods og landbruk i stor skala. Dette området har tradisjonelt vært et arnested for radikale politiske bevegelser. Den sydligste regionen i landet er kjent som Algarve, og består av svært tørre områder. Dette er det sted i landet hvor den mauriske innflytelsen er mest merkbar, noe som merkes både på arkitekturen og den lokale dialekten.

Geologisk er Portugal en del av Det iberiske massiv. Landet danner grensesonen mellom Pyreneerhalvøyens indre og kystslettene langs Atlanterhavet. Fjellområdene i det nordlige Portugal hører til den hercynske foldning, oppsprukket og forkastet i tertiær, mens senkningene har tertiære og kvartære avleiringer. Det sydlige Portugal består av lave platåer med skiferbergarter, kalk- og sandstein. Øygruppene Asorene og Madeira er av vulkansk opprinnelse.

Klima
Portugal møter ofte lavtrykk fra Atlanterhavet om vinteren. Lavtrykkene streifer vanligvis bare innom de sørligere områdene, som Faro og Beja, og her regner det gjerne bare et par ganger i uka om vinteren. Vintertemperaturene langs kysten er omtrent som langs kysten av Spania, men i fjellene er det vesentlig kaldere.

Om somrene er det som regel fint vær, men Atlanterhavet fører av og til med seg litt fukt over land. Temperaturene når vanligvis 24-30 ºC på ettermiddagen langs kysten, mens det er litt lavere temperaturer i fjellområdene. De nordlige områdene kan få en og annen regnbyge om sommeren, mens det stort sett er tørt lenger sør.

Temperaturene er også behagelige om våren og høsten, og nedbøren holder seg på et minimum fra mai til november. Lisboa har en normal årsnedbør på 708 mm, og bare 17 mm av dette kommer i perioden juni-august. Porto, som ligger lenger nord på kysten, får derimot 1150 mm i året, mens Faro bare får 521 mm (7 mm fra juni til august).